Kunsten å improvisereHver påske reiser vi til hytta i Seterdalen. Den er gammel – uten strøm og vann. Vi må smelte snø, tenne stearinlys og gå åtte kilometer på ski for å komme dit. Det sier seg selv at det er litt mer krevende å lage mat der enn hjemme. Samtidig har jeg mye bedre tid. Tid til å langtidskoke, grille, kutte og hakke. Og til å ta verdens største oppvask. Matlaging på hytta krever planlegging. Vi har alltid et lite middagsråd i forkant: Hva vil vi spise i påskedagene? Alt går – så lenge vi lager lister, handler inn og husker alt vi trenger. Det er langt å gå 1,6 mil tur-retur for én glemt ingrediens. I år må det også skje til fots. Likevel handler det ofte om improvisasjon, fordi vi alltid glemmer noe. Hva har vi – og hva kan vi lage av det? Dette er nettopp noe av det vi prøver å lære barna på Geitmyra. Det hjelper ikke at kålroten er på tilbud hvis du ikke vet hva du skal gjøre med den. Vi lærer barna å bruke sansene – og smake seg frem til det som blir godt. Noen ganger med oppskrift. Andre ganger uten. Glad påske fra alle oss på Geitmyra! Hilsen Mona Slipp barna til på kjøkkenetDet aller vanligste hinderet for barn som vil lage mat, er faktisk oss voksne som ikke vil eller tør å slippe dem til. Dette må det gjøres noe med! Her er våre beste tips for barn som ønsker å få prøve seg på kjøkkenet.
Fra juniorkokk til Årets RollemodellWilliam Wiland (17) er Årets Rollemodell. – William brenner for kokkeyrket og er en positiv rollemodell både på Etterstad VGS og for barn og unge på Geitmyra, sier Eirik Lundblad fra Anthonstiftelsen. Prisen ble delt ut sammen med arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.
Velkommen til fellesskap, matglede og grønne fingre!Geitmyra OSLO: Hver tirsdag inviterer vi til hyggelig dugnad. Enten du kommer alene, tar med en venn eller hele familien, er du hjertelig velkommen. Du trenger ingen forkunnskaper om mat eller dyrking – bare en god porsjon arbeidslyst og appetitt! Dugnad og suppe er akkurat det det høres ut som: en meningsfull og sosial ettermiddag hvor vi jobber sammen med alt fra å dyrke, høste og konservere mat til andre praktiske oppgaver gjennom sesongen. Når arbeidet er gjort, samles vi rundt en varm og velsmakende suppe eller noe annet godt. Dugnad og suppe er åpent fra 13-18. Kom når det passer deg – om du vil bidra et par timer eller hele ettermiddagen, er du like velkommen! Bli med, lær noe nytt og møt fine folk! For at vi skal kunne beregne mat og aktiviteter, gi oss gjerne beskjed på forhånd – og si ifra om eventuelle allergier vi må ta hensyn til: frivillig@geitmyra.no. Vi gleder oss til å se dere!
|
Ta en titt på vårt siste nyhetsbrev og meld deg på vår nyhetsbrevliste for å få dyrketips, oppskrifter og nyheter fra oss rett i innboksen.
Barn, jord og bord – det henger sammen Vi tok festen litt på forskudd da Sirkula og Moelven rullet inn på Geitmyra Ringsaker med 22 tonn magisk jord og 19 tonn toppflis. Nå spirer det i parsellhagen, og sansehagen er på vei! Forskning viser at barn som får grave i jorda, smake på det de har dyrket og kjenne naturen på kroppen, utvikler både bedre helse og større forståelse for bærekraft og matproduksjon. Å bruke hendene er å bruke hjernen. I fjor åpnet vi Geitmyra besøksdrivhus. Over 4000...
Ville vekster – naturens grønnsaksdisk Har du noen gang prøvd å luke skvallerkål? Da vet du at den ikke gir seg uten kamp. Dette er ikke en plante som tar et hint – den sender ut et underjordisk nettverk av røtter som om den planlegger verdensherredømme. Men her er trikset: i stedet for å irritere oss over den så kan vi spise den! De unge, grønne bladene smaker mildt av persille og selleri. Akkurat nå spirer det i veikanten, skogholtet – og kanskje rett utenfor døra. Ville vekster er naturens...
Snart påske! Kanskje den beste ferien. Lyset er tilbake, dagene blir lengre, det spirer i jorda – og hønene legger flere egg. Et nylagt egg har verdi som et Fabergé-egg her på Geitmyra. Hvorfor spiser vi egg og gir egg til hverandre i påsken? Fra gammelt av har dette en naturlig forklaring. I gamledager – før vi fikk kunstig belysning – la ikke hønene egg i den mørke årstida. Først da vårsolen tittet fram og det ble varmere og lysere, startet hønene å verpe igjen. I katolske land i Sør-Europa...