Geitmyras egne Fabergé-egg! Lag autentisk taco med rimelig råvare. 🐣


Snart påske! Kanskje den beste ferien. Lyset er tilbake, dagene blir lengre, det spirer i jorda – og hønene legger flere egg. Et nylagt egg har verdi som et Fabergé-egg her på Geitmyra.

Hvorfor spiser vi egg og gir egg til hverandre i påsken? Fra gammelt av har dette en naturlig forklaring. I gamledager – før vi fikk kunstig belysning – la ikke hønene egg i den mørke årstida. Først da vårsolen tittet fram og det ble varmere og lysere, startet hønene å verpe igjen.

I katolske land i Sør-Europa startet påskefeiringen med å spise velsignede egg. Denne tradisjonen forsvant med reformasjonen på 1500-tallet, men ungdommen fortsatte å gi hverandre egg – gjerne fargerike. Skikken med å farge eggene fikk vi fra Tyskland på 1800-tallet.

I Russland tok det helt av: Tsarene Alexander III og Nicolai II bestilte overdådige Fabergé-egg i gave til sine ektefeller. De berømte eggene regnes som noe av det ypperste som er laget innen gullsmedkunst. Det ble totalt produsert 57 stykker.

Men hva skal vi egentlig med det, når vi har egg fra Ada, Kristine, Martha og de andre hønene på Geitmyra? De legger egg i olivengrønt, himmelblått, kaffebrunt, lakserosa, betonggrått og kremhvitt. De er like vakre – og smaker himmelsk.

Påskefrokost – årets høydepunkt

Lag en deilig påskefrokost. Her er våre beste oppskrifter. Med egg, selvfølgelig. Et nylagt egg har verdi som et Fabergé-egg her på Geitmyra.


Taco de lengua – den beste tacoen

I Mexico er de flinke til å lage mat av hele dyret. Taco de lengua betyr rett og slett tungetaco, og det er en tradisjonell rett som både lages hjemme og selges som populær gatemat. På Etter skoletid lagde vi tungetaco med hjemmelagde maistortillaer og salsa verde – og barna elsket det!

Tunge får du hos slakteren, og den er ofte mye rimeligere enn annet kjøtt.

Geitmyra matkultursenter for barn

Ta en titt på vårt siste nyhetsbrev og meld deg på vår nyhetsbrevliste for å få dyrketips, oppskrifter og nyheter fra oss rett i innboksen.

Read more from Geitmyra matkultursenter for barn

Barn, jord og bord – det henger sammen Vi tok festen litt på forskudd da Sirkula og Moelven rullet inn på Geitmyra Ringsaker med 22 tonn magisk jord og 19 tonn toppflis. Nå spirer det i parsellhagen, og sansehagen er på vei! Forskning viser at barn som får grave i jorda, smake på det de har dyrket og kjenne naturen på kroppen, utvikler både bedre helse og større forståelse for bærekraft og matproduksjon. Å bruke hendene er å bruke hjernen. I fjor åpnet vi Geitmyra besøksdrivhus. Over 4000...

Ville vekster – naturens grønnsaksdisk Har du noen gang prøvd å luke skvallerkål? Da vet du at den ikke gir seg uten kamp. Dette er ikke en plante som tar et hint – den sender ut et underjordisk nettverk av røtter som om den planlegger verdensherredømme. Men her er trikset: i stedet for å irritere oss over den så kan vi spise den! De unge, grønne bladene smaker mildt av persille og selleri. Akkurat nå spirer det i veikanten, skogholtet – og kanskje rett utenfor døra. Ville vekster er naturens...

Kunsten å improvisere Hver påske reiser vi til hytta i Seterdalen. Den er gammel – uten strøm og vann. Vi må smelte snø, tenne stearinlys og gå åtte kilometer på ski for å komme dit. Det sier seg selv at det er litt mer krevende å lage mat der enn hjemme. Samtidig har jeg mye bedre tid. Tid til å langtidskoke, grille, kutte og hakke. Og til å ta verdens største oppvask. Matlaging på hytta krever planlegging. Vi har alltid et lite middagsråd i forkant: Hva vil vi spise i påskedagene? Alt går –...